IKKE for mor!

Hola! Detta blir ein LAAAAAAAAANG blogg. Hvis du kje e villige t å legga litt tid i å lesa an, STOPP nå!

Det har blitt ei stond siden sist. Tid har gått, liv har blitt lekt med, og enorme mengder sol har blitt slikt (tolk det sista eksempelet som du sjøl vil).

Meg å Lassen har foreløpig skilt lag, og eg har forlatt Thailand te fordel for fillipinene, og boracay island. Ikkje for å hørras for cheezy ut, men omgivelsane her e så nydlige at sjøl eg får nesten ei tåra i øyekroken når solå e på vei ner i havet, og skyggane fra de små seilbåtane i havnå treffe den krittkvite sanden på boracay beach. Detta e rett og slett paradis.



Men nå tar me det fra begynnelsen!

Klokkå 02:00, natt te fredag den 24. september. Eg ska møta Big M i pattaya (ein times flytur fra phuket) for så å ta flyet t Fillipinene et par dagar seinare. Kontanter va eg sjølsagt tom for. Reisetidspunkt 11:00 AM. Etter gjentatte mislykka forsøk i minibanken pga feil pin, fekk eg aldri ut non penger.
Det endte med at eg måtte låna 900 thailandske bath (174,49939 NOK med dagens kurs.) av Lars sverre wik. Taxien t flyplassen kosta meg 600bath av reisebudsjettet. Detta vil sei at når eg kom te bangkok sto eg igjen med 300 bath, ingen fungerande mobil, og ein distanse på 123 Km som sko tebakeleggas for det tideligare nevte reisebudsjettet på 300 bath. Etter gjentatte mislykka forsøk på taxipruting fant eg utrolig nok et busselskap som tilbudte meg turen for 210 bath.
Ankomsten i pattaya blei og ein thriller. Med 90 bath igjen ankomme eg hotellet me ska bo på, og eg spør etter den påståtte vennen eg sko møta i hotelbaren på high five hotel. Detta visste sjølsagt resepsjonistane ingenting om pga diverse erfarne thaifarerar like å sjekka inn under andre navn/nicknames/kodenavn.
Så der sto eg midt i pattaya, uten mob, med 90 bath, ingen venner, i ein billige suit fra topman UK.
Heldigvis fant eg ein internetcafé og fekk kontakt med goe venner i norge, som igjen fekk kontakt med thaifararen på high five. Alt ordner seg for kjekke gutter!

Pattaya i seg sjøl har et dårlig rykte blant mine fleste venner. Byen e vel i bunn å grunn bygd på hor, alkohol og andre småting som eg velge å la vær å nevna på grunn av potensielle følgerar av denna bloggen.
MEN, det vil vær ein løgn å sei at denna plassen ikkje e verdens beste party-plass. Glem magaluf, glem alle andre påståtte partyplasser ( ikkje amster ofc, Are ) , og book ein ticket te pattaya city. Det e så JÆVLIG bra! Folk så kritisere den plassen, kritisere an på grunnlag av at de kje vett bedre, eller e naive homofile. Det fins sjølsagt alternativ for dokker og i denna byen :)
Historiane Pattaya kan eg selvfølgelig ikkje legga ut, og må tas på chat/skype, grunnet at mor e blitt ein fast følger av denna bloggen:) no offence mother: )))))))))))))))

Etter et par netter, og forelskelser i Pattaya kom me oss over te Fillipinene via bangkok(ei natt på 5 stjerners der). Her møtte med ein pensjonert, skalla thaifarar. Dei så kjenne meg godt nok vett kem detta e. Det blei ein del surr og snurr i Manila før me kom oss videre t Angeles city.
-Info: Angeles city, også kalt englenes by, også kalt Pattayas lillebror.
Her vrimla det av eksotiske danserar(pent, Are) og guttebassar som prøvde å selga deg røyk å viagra på kvert et gatehjørna. Nok ein forelskelse va rett rondt hjørna. Etter et par heavy fotmassasjar fekk eg nummeret te den 19 år gamle massøren. Hu har nå slutta å svara på sms, så kjærlighetssorgen gjør at eg gidde å ta meg tid t å skriva denna longe tarmen av ein blogg : (

Et par dagar seinare bestemte me oss for å reisa t Boracay Island. Her e me fortsatt, og me god grunn! Som eg fortalte tidligare, så e detta kanskje det nermaste du komme paradis. De tri første nettene på Boracay va meg gjester på Real Maris resort på beach-fronten, eid av ein koreaner. Me tiå har eg fonne ut at koreanerar e det mest rasistiska folkeslaget i verden. Ingenting vondt mot dokker, Kim og Sophie. Dokker har tydeligvis lært av oss perfekte nordmenn. hoho!
Fra spøk te revolver.
3 Dagar på detta hotellet blei et sant mareritt. Hver dag klokkå 6 om morgenen va det akkurat som ein koreanske lekeplass utanfor dørå mi. Ubeskrivelig jævlig. Det blei ikkje bedre når me gjorde oss klar for å nyta ein perfekt solnedgang etter ein intense fotballmatch mot lokale guttar, så kom det båtlass på båtlass med koreanerar og blokkerte alt så va av utsikt te solnedgangen på beachen, OVERALT! Null respekt for andre enn seg sjøl, pluss ekstrem uhøflighet e nøkkelen t å få negativ kritikk på denna bloggen.. Congratulations with celebration!

Etter mye om og men, og utallige utgifter for ekstragjester på rommene fekk me omsider booka oss inn på Borracay terraces.


.
-Her ser dokker nåværande crib. Beståande av 2 suiter og et dobbeltrom, har me heile 2nd floor for oss sjøl, med ein enorme terasse, og perfekt utsikt over strandpromenaden:)














Men det ska seiast, jo bedre du har det, jo merr penger brukest det for å opprettholda lykkenivået. Slitsomt, men verdt det! Her e det mulig å pruta på alt, og me har pruta på ALT;) Litt stygt i og med at "godteriet" på den lokala rødlyktå koste lika mye så ein pakke røyk på rimien hima i Norge. Men det føles bra når du klare å pruta det fra prisen på ein 20pk, ner t prisen på ein 10 pk. Forstå det den som kan! såååååå, bunnnivået i pengesekken nærme seg, og hjemreisen te Thailand gjør det samma. Sabla trist å forlata Boracay den 11. Oktober, men må få håve ut av rævå å komma meg hjem t "virkligheten" og bytta ut Boracay Beach, med Patong.



Anyway, eg e nødt te å gi litt credit te guiden vår, James. Ein lokale 21 åring som fikse ALT for oss i tillegg te at han e me oss på fullå fra tid te annen. I mårå ska me o bli me denna karen te huset han bor i me kånå si å 2 ongar(sjølsagt e an deltidsplayer og har noen elskerinner på si). Her ska me feira bursdagen te sønnen hans, og eta middag. Epic.





















-Rolig dag på beachen

-Middag på lokal restaurant med James, og resten av følget.




Savne ein del av dokker gudar som fryse hjemma i Norge, dei det gjelde vett det nok sjøl! Før den sentimentala sidå av meg tar overhånd blir eg nødt te å avslutta detta innlegget før det blir for mye surr!
Håpe eg overleve fram te neste gong eg gidde å skriva her!

The kid is not my son!
snxz